http://pedershe.blogspot.com/2011/11/uke-47vingsoppgave-2-vurdering-av.html#comment-form
http://pedershe.blogspot.com/2011/11/refleksjon-uke-44-digitale-verkty.html
Her er linker til 2 av pedershe.blogger. Begge bloggene var spennende lesning og godt skrevet, og jeg har kommentert begge.
søndag 4. desember 2011
lørdag 3. desember 2011
Dette er kommentar jeg har gjort på Heidi Perdersen sin blogg:
Helt enig med Carinah. Dette er interessant og nyttig lesing, og jeg er enig med deg i dine vurderinger. Jeg ser det som en plikt hos oss lærere å synliggjøre for elevene viktigheten av å tenke gjennom hva de publiserer også av egne bilder. Plakater med nettetikette og nettvetts regler som henger rundt om i klasserom har ikke den effekten som man skulle ønske. Ikke bare dette med opphavsrett er viktig, men også å lære elevene kritisk vurdering på nett generelt. Det er viktig å snakke om dette og å synliggjøre, ikke bare henge opp plakater. 02:45 3. desember 2011 
Om hensyn og personvern.
"Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge: Du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til materialet til bruken, og det ikke er personvernhensyn som kan forhindre slik bruk" (Hensyn - DKL101 - Kjell Antvort - HVO : 7). En god huskeregel for mitt videre arbeid med fotografiske bilder i skolen, og en grei regel å videreformidle til både elever og foreldre, med de unntakene som gjelder. Eksempelvis kan jeg nevne at i forbindelse med 17.mai feiring rundt om i distriktet, har lokalavisa bildereportasjer fra ulike steder, og disse bildene med tekst blir som regel produsert av lokalbefolkningen i bygdene, og føyer seg fint under unntak nr. 3 "bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft", altså hendelser som har allmenn interesse. (Hensyn - DKL101 - Kjell Antvort - HVO : 10). Har ved flere anledninger vært en slik "bygdrepresentant" for lokalavisa, og det var godt å endelig finne en skriftlig rettesnor for at det jeg har gjort har vært i tråd med de hensyn man skal ta i forbindelse med publisering, og jeg mener jeg har foretatt en riktig vurdering av formuleringens intensjoner.
Denne leksjonen om hensyn har gitt meg et konkret verktøy og mye å reflektere over, slik at jeg føler meg bedre rustet til å veilede elevene i sitt arbeid på skolen, men også til å vurdere kritisk i situasjoner utenfor skolen, når det er snakk om publisering av ulikt materiale. Dette vil også bli et punkt på saklista ved mitt neste foreldremøte.
Kilde:
Antvort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL 101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
lørdag 19. november 2011
Øvingsoppgave 5
Regneark
Jeg underviser i flere fag både på små skole og mellomtrinnet, og har brukt regneark fra tid til annen. Begrensningen har imidlertid vært at jeg selv ikke har vært god på dette, og dermed vegret meg fra bruk av regneark i undervisningen. Jeg er klar over at dette har vært et minus, både i forhold til føringer i kunnskapsløftet, og i forhold til læringsmønsteret i flere fag.
Lærebøkene har få eller ingen innføringer i bruk av regneark, men jeg har brukt en manual som viser enkel bruk av regneark i excel, og den har vært til stor nytte. Dette finnes også flere sider på nett som er informative og enkle, og jeg vil nevne http://excelkurs.com/
denne siden har jeg benyttet meg av flere ganger i høst.
Jeg lister og de fagene hvor jeg synes det har vært nyttig å bruke regneark:
Matematikk
Samfunnsfag
Norsk
Naturfag.
En ting er at det har vært nyttig, et annet viktig moment er at elevene trives med bruken av regneark, er motiverte og fornøyde over mestringen de opplever.
Matematikk er et fag hvor regneark er nødvendig å ta i bruk. Ved alle eksamener i ungdomsskolen i dette faget har en av oppgavene de siste årene vært bruk av regneark, hvor elevene må oppgi formler de har brukt. I dette faget kan og bør regneark tas i bruk allerede fra småskolen av.
Ved å komme igang tidlig med bruk av regneark, vil elevene etterhvert selv se hvor de i andre fag kan ha nytte av regneark, og jeg er av den oppfatning at da vil også undervisningen i de ulike fagene bli bedre.
I faget samfunnsfag inneholder lærebøkene, helt fra 2.trinnet og oppover, ulike spørreskjema og meningsmålinger, som passer perfekt til oppsett av diagrammer. Arbeidet med dette blir straks mere lystbetont når de kan ta i bruk regneark og får arbeide ved en pc.
Sist uke jobbet mine 3. og 4. trinns elever med regneark i forbindelse med bruk av lommepenger. Enkle oppsett som viste hva lommepengene hos elevene ble brukt til.
I faget norsk har vi jobbet med regneark i forbindelse med antall leste bøker i hver måned. Diagrammer ble hengt opp i klassen, noe som faktisk også har ført til økt leselyst blandt elevene. Vi har fått en liten konkurranse på hvem som leser mest blant elevene.
I faget naturfag har jeg enda ikke praktisert bruk av regneark, men jeg tenkte å la elevene på 3. 4 og 7. trinn få lage en oversikt over hvilke barnesykdommer de har hatt. Dette for å finne ut hvilken barnesykdom som har vært den hyppigste i klassen.
Bruk av regneark er litt tidkrevende i begynnelsen, men etterhvert vil dette bli en rutine og dermed et nyttig redskap i de fleste fag.
Prøv det! Det er gøy, og du får fornøyde elever:)
Jeg underviser i flere fag både på små skole og mellomtrinnet, og har brukt regneark fra tid til annen. Begrensningen har imidlertid vært at jeg selv ikke har vært god på dette, og dermed vegret meg fra bruk av regneark i undervisningen. Jeg er klar over at dette har vært et minus, både i forhold til føringer i kunnskapsløftet, og i forhold til læringsmønsteret i flere fag.
Lærebøkene har få eller ingen innføringer i bruk av regneark, men jeg har brukt en manual som viser enkel bruk av regneark i excel, og den har vært til stor nytte. Dette finnes også flere sider på nett som er informative og enkle, og jeg vil nevne http://excelkurs.com/
denne siden har jeg benyttet meg av flere ganger i høst.
Jeg lister og de fagene hvor jeg synes det har vært nyttig å bruke regneark:
Matematikk
Samfunnsfag
Norsk
Naturfag.
En ting er at det har vært nyttig, et annet viktig moment er at elevene trives med bruken av regneark, er motiverte og fornøyde over mestringen de opplever.
Matematikk er et fag hvor regneark er nødvendig å ta i bruk. Ved alle eksamener i ungdomsskolen i dette faget har en av oppgavene de siste årene vært bruk av regneark, hvor elevene må oppgi formler de har brukt. I dette faget kan og bør regneark tas i bruk allerede fra småskolen av.
Ved å komme igang tidlig med bruk av regneark, vil elevene etterhvert selv se hvor de i andre fag kan ha nytte av regneark, og jeg er av den oppfatning at da vil også undervisningen i de ulike fagene bli bedre.
I faget samfunnsfag inneholder lærebøkene, helt fra 2.trinnet og oppover, ulike spørreskjema og meningsmålinger, som passer perfekt til oppsett av diagrammer. Arbeidet med dette blir straks mere lystbetont når de kan ta i bruk regneark og får arbeide ved en pc.
Sist uke jobbet mine 3. og 4. trinns elever med regneark i forbindelse med bruk av lommepenger. Enkle oppsett som viste hva lommepengene hos elevene ble brukt til.
I faget norsk har vi jobbet med regneark i forbindelse med antall leste bøker i hver måned. Diagrammer ble hengt opp i klassen, noe som faktisk også har ført til økt leselyst blandt elevene. Vi har fått en liten konkurranse på hvem som leser mest blant elevene.
I faget naturfag har jeg enda ikke praktisert bruk av regneark, men jeg tenkte å la elevene på 3. 4 og 7. trinn få lage en oversikt over hvilke barnesykdommer de har hatt. Dette for å finne ut hvilken barnesykdom som har vært den hyppigste i klassen.
Bruk av regneark er litt tidkrevende i begynnelsen, men etterhvert vil dette bli en rutine og dermed et nyttig redskap i de fleste fag.
Prøv det! Det er gøy, og du får fornøyde elever:)
Berite - Studieblogg for DKL: Digitalt arbeid med lyd
Berite - Studieblogg for DKL: Digitalt arbeid med lyd
Tusen takk for alle kommentarer. Trivelig lesing
Tusen takk for alle kommentarer. Trivelig lesing
tirsdag 15. november 2011
Regneark
I skrivende stund leser, plages, prver og feiler jeg med oppgaven regneark. Den var ikke så enkel som jeg hadde håper på, men jeg gir ikke opp. Kommer tilbake her med den videre progresjon.
mandag 7. november 2011
Digitalt arbeid med lyd
Jeg har lest emneomtale 1 og 2 om lyd, fra perm til perm, og synes tema er interessant, men komplisert for en ny begynner. Å tenke på lyd som hva det er, nemlig bølger, gjør det enklere å se lydbildet. Likså er det nyttig å vite at lydfrekvens måles i hvor fort disse bølgene svinger.
"En lyd som svinger svært sakte gir en dyp (lav) tone, mens en lyd som svinger fort gir en høy (lys) tone. Frekvensen oppgis i Hertz (Hz)."
(Lyd 1 - DKL101 - Kjell Antvort - HVO høsten 2011, s. 8)
Det viste seg å være nyttig å få på plass produksjonsutstyr raskt, slik at man kunne prøve og feile, ved siden av at man leste.
Produksjonsutstyret Audacity, et gratisprogram og programvare for arbeid med digital lydbehandling. Å arbeide med digital lydbehandling gir meg som pedagog en dypere forståelse for hva lyd er og dermed forhåpentlig også den veilederkompetansen jeg trenger i mitt arbeid.
Nettsiden til Audacity er: http://audacity.sourceforge.net/download/beta_windows#recdown
Jeg anbefaler prøving og feiling, samt lesing i emneomtale 1 og 2 om lyd. Og husk opphavsklarert materiale, dersom du laster ned lyd.
Litteratur:
Lyd 1 og 2 - DKL101 - Kjell Antvort - HVO høsten 2011.
"En lyd som svinger svært sakte gir en dyp (lav) tone, mens en lyd som svinger fort gir en høy (lys) tone. Frekvensen oppgis i Hertz (Hz)."
(Lyd 1 - DKL101 - Kjell Antvort - HVO høsten 2011, s. 8)
Det viste seg å være nyttig å få på plass produksjonsutstyr raskt, slik at man kunne prøve og feile, ved siden av at man leste.
Produksjonsutstyret Audacity, et gratisprogram og programvare for arbeid med digital lydbehandling. Å arbeide med digital lydbehandling gir meg som pedagog en dypere forståelse for hva lyd er og dermed forhåpentlig også den veilederkompetansen jeg trenger i mitt arbeid.
Nettsiden til Audacity er: http://audacity.sourceforge.net/download/beta_windows#recdown
Jeg anbefaler prøving og feiling, samt lesing i emneomtale 1 og 2 om lyd. Og husk opphavsklarert materiale, dersom du laster ned lyd.
Litteratur:
Lyd 1 og 2 - DKL101 - Kjell Antvort - HVO høsten 2011.
tirsdag 25. oktober 2011
Dette bildet av en petunia har jeg selv tatt. Blomstene er uklare, mens bladene er skarpe. Årsaken til det kan være mange, men her har jeg nok stått for nært når jeg tok bildet. Vi ser at på blomst og blader er det vanndråper, og det var disse, i kombinasjon med blomsten, jeg ønsket å fokusere på. Jeg vil karakterisere dette bildet som dårlig.
Her ser vi et bilde av samme blomsten. Nå er avstanden til selve motivet et annet, og jeg har klart å fange inn vanndråpene. Bakgrunnen er uskarp, og det gjør at fokus blir på blomsten. Altså et bedre bilde enn det forrige.
En nypeblomst, hvor bakgrunnen er uskarp og mørk. Dette gjør at fargen på blomsten blir framtredende. Dybdeskarpheten er bra.
Komposisjonen og blomstens plassering er imidlertid ikke helt god. Dersom jeg hadde tatt "det gyldne snitt" og tredjedelsregelen i betraktning ville komposisjonen trolig ha blitt bedre.
torsdag 20. oktober 2011
Foto og bilder
Torsdag 20. oktober 2011.
Digitale bilder har vært tema i uke 41, og her har jeg hatt mye å lære. Foreløpig har jeg hatt mer enn nok med å laste ned Picasa og prøvd meg fram der. Det ser ut for å være veldig enkelt og praktisk når man kommer inn i problematikken, men så langt er ikke jeg kommet ennå. Dagens blogg blir derfor kort, og jeg skal forsøke å laste inn bilder her. Det gikk ikke bra denne gangen.
Digitale bilder har vært tema i uke 41, og her har jeg hatt mye å lære. Foreløpig har jeg hatt mer enn nok med å laste ned Picasa og prøvd meg fram der. Det ser ut for å være veldig enkelt og praktisk når man kommer inn i problematikken, men så langt er ikke jeg kommet ennå. Dagens blogg blir derfor kort, og jeg skal forsøke å laste inn bilder her. Det gikk ikke bra denne gangen.
fredag 7. oktober 2011
Fredag 7.10. Øvingsoppgave 3 - Samskriving
Mine refleksjoner vedrørende samskriving som verktøy for elev- elev - vurdering er ikke basert på erfaring i noen stor grad.
I og med at jeg arbeider i grunnskolen vil jeg forsøke å si noe om samskriving på både småskole trinn, mellom trinn og ungdoms trinn.
På småskole trinnet har jeg erfaring med at elevene gjerne vil eie sin egen tekst, og at de veldig ofte er fornøyd med sin egen historie. Følgelig er de ikke så veldig opptatt av hva de andre har skrevet.
Jeg kan allikevel tenke meg å forsøke et opplegg hvor elevene tar utgangspunkt i et bilde eller flere bilder, for så å skrive en felles historie om det de ser. For at læringen skal bli god tenker jeg at det kan være lurt å la hver enkelt elev skrive et avsnitt hver. På den måten vil de måtte lese hva de andre elevene har skrevet, og gjøre seg opp en mening om teksten de selv skal bygge videre på.
I forkant av et slikt opplegg tror jeg det kan være lurt med en ide myldring, hvor hver elev får lov til å si sitt. Dette for å lage en god ramme rundt skrivingen. Likeså ser jeg at dette opplegget krever lærerstyring i stor grad. Det kan være lurt å legge noen føringer i forhold til utforming (skal dette være en spennende historie, en trist historie osv), tegnsetting og avsnittsmarkering, uten at dette skal ha hovedfokus. På denne måten får elevene mulighet til å være mer konkrete i sin vurdering av hverandre. Det er, i en begynnerfase, enklere å kommentere et punktum som mangler, enn historiens oppbygging og innhold.
På mellom trinnet kan man også ta utgangspunkt i bilder, men det ligger kanskje mer læring i opplegget dersom man i fellesskap setter opp en oversikt over ordklasser, og fyller inn med ord som skal være med i teksten. Opplegget må også her i stor grad være lærerstyrt og ha føringer på tekstens utforming, som for eksempel sjangertrekk. Elevene på mellomtrinnet vil i større grad ha en formening om både setningsoppbygging og utforming, og kanskje i større grad enn på småskoletrinnet, diskutere tekstens innhold og formulere seg i fellesskap.
På ungdoms trinnet tenker jeg at et slikt samskrivings opplegg skulle være mindre lærerstyrt og til og med uten føringer for tekstens utforming.
For alle trinns del tenker jeg at 3 - 4 elever på hver gruppe ville være nok, slik at alle fikk være med på tekstskapingen og bli hørt. Hver enkelt elev vil da få større påvirkning og mulighet til å eie teksten, noe som er viktig for de fleste elevene.
Viser forøvrig til vedlagte lenke, som jeg synes hadde noen gode tips.
http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097
I og med at jeg arbeider i grunnskolen vil jeg forsøke å si noe om samskriving på både småskole trinn, mellom trinn og ungdoms trinn.
På småskole trinnet har jeg erfaring med at elevene gjerne vil eie sin egen tekst, og at de veldig ofte er fornøyd med sin egen historie. Følgelig er de ikke så veldig opptatt av hva de andre har skrevet.
Jeg kan allikevel tenke meg å forsøke et opplegg hvor elevene tar utgangspunkt i et bilde eller flere bilder, for så å skrive en felles historie om det de ser. For at læringen skal bli god tenker jeg at det kan være lurt å la hver enkelt elev skrive et avsnitt hver. På den måten vil de måtte lese hva de andre elevene har skrevet, og gjøre seg opp en mening om teksten de selv skal bygge videre på.
I forkant av et slikt opplegg tror jeg det kan være lurt med en ide myldring, hvor hver elev får lov til å si sitt. Dette for å lage en god ramme rundt skrivingen. Likeså ser jeg at dette opplegget krever lærerstyring i stor grad. Det kan være lurt å legge noen føringer i forhold til utforming (skal dette være en spennende historie, en trist historie osv), tegnsetting og avsnittsmarkering, uten at dette skal ha hovedfokus. På denne måten får elevene mulighet til å være mer konkrete i sin vurdering av hverandre. Det er, i en begynnerfase, enklere å kommentere et punktum som mangler, enn historiens oppbygging og innhold.
På mellom trinnet kan man også ta utgangspunkt i bilder, men det ligger kanskje mer læring i opplegget dersom man i fellesskap setter opp en oversikt over ordklasser, og fyller inn med ord som skal være med i teksten. Opplegget må også her i stor grad være lærerstyrt og ha føringer på tekstens utforming, som for eksempel sjangertrekk. Elevene på mellomtrinnet vil i større grad ha en formening om både setningsoppbygging og utforming, og kanskje i større grad enn på småskoletrinnet, diskutere tekstens innhold og formulere seg i fellesskap.
På ungdoms trinnet tenker jeg at et slikt samskrivings opplegg skulle være mindre lærerstyrt og til og med uten føringer for tekstens utforming.
For alle trinns del tenker jeg at 3 - 4 elever på hver gruppe ville være nok, slik at alle fikk være med på tekstskapingen og bli hørt. Hver enkelt elev vil da få større påvirkning og mulighet til å eie teksten, noe som er viktig for de fleste elevene.
Viser forøvrig til vedlagte lenke, som jeg synes hadde noen gode tips.
http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097
torsdag 6. oktober 2011
Torsdag 6.oktober 2011. Bruk av hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet.
Det finnes mye å velge i når det gjelder temaet, og noen eksempler kan være:
Læringsressurser: http://www.moava.no/
Elevarbeid: http://www.barnasside.no/
Erfaringsmessig så ser jeg at disse ulike læringsressursene er nyttige verktøy i skolen, og at elevene i stor grad liker denne måten å arbeide på. Jeg gav mine elever på småskole trinnet i oppgave å "utforske" http://www.barnasside.no/. Dernest fikk de et spørreskjema hvor de ble bedt om å fortelle litt fra nettsidene og linkene de fant, og om de hadde funnet noe som de kunne ha bruk for i skolearbeidet generelt. Elevene gikk inn for oppgaven med stor iver, og hadde mange gode erfaringer og gode svar i etterkant av opplegget.
Dette mener jeg er et godt eksempel på hypertekstualitet, hvor elevene møtte et nettverk av sider med info, illustrasjoner etc., og hvor de kunne velge veien videre selv, uten at jeg som lærer var nervøs for hvor elevene ville ende opp.
Interaktivitet er et samspill mellom bruker og pc, og de fleste lærebøker som benyttes i grunnskolen har egne nettsider, som er en fin adspredelse til arbeidet i bøkene. For eksempel så har læreverket Multi slike nettsider, og i etterkant av gjennomført kapittel tar jeg ofte i bruk nettressursen, både som en adspredelse og som en test av hva elevene har tilegnet seg av lærdom.
Multimediale tekster består av både bilde, tekst og lyd, og fungerer ikke uten at alle elementene er til stede. De fleste nettressursene tilknyttet lærebøker er multimediale tekster.
På nyhtene i går fikk vi høre at dagens 15 åringer bruker ca. 40 timer i uka på å sitte foran enten pc skjerm eller tv skjerm, noe som er skremmende. Dersom denne utviklingen fortsetter vil det få store konsekvenser for folkehelsen i landet.
Jeg har en ide om at dersom elevene får mere tid til skjermbruk i skoletiden, og at pc bruk blir et reelt verktøy, så vil kanskje elevene bli så lei at de bruker fritiden sin til sunne aktiviteter.
Læringsressurser: http://www.moava.no/
Elevarbeid: http://www.barnasside.no/
Erfaringsmessig så ser jeg at disse ulike læringsressursene er nyttige verktøy i skolen, og at elevene i stor grad liker denne måten å arbeide på. Jeg gav mine elever på småskole trinnet i oppgave å "utforske" http://www.barnasside.no/. Dernest fikk de et spørreskjema hvor de ble bedt om å fortelle litt fra nettsidene og linkene de fant, og om de hadde funnet noe som de kunne ha bruk for i skolearbeidet generelt. Elevene gikk inn for oppgaven med stor iver, og hadde mange gode erfaringer og gode svar i etterkant av opplegget.
Dette mener jeg er et godt eksempel på hypertekstualitet, hvor elevene møtte et nettverk av sider med info, illustrasjoner etc., og hvor de kunne velge veien videre selv, uten at jeg som lærer var nervøs for hvor elevene ville ende opp.
Interaktivitet er et samspill mellom bruker og pc, og de fleste lærebøker som benyttes i grunnskolen har egne nettsider, som er en fin adspredelse til arbeidet i bøkene. For eksempel så har læreverket Multi slike nettsider, og i etterkant av gjennomført kapittel tar jeg ofte i bruk nettressursen, både som en adspredelse og som en test av hva elevene har tilegnet seg av lærdom.
Multimediale tekster består av både bilde, tekst og lyd, og fungerer ikke uten at alle elementene er til stede. De fleste nettressursene tilknyttet lærebøker er multimediale tekster.
På nyhtene i går fikk vi høre at dagens 15 åringer bruker ca. 40 timer i uka på å sitte foran enten pc skjerm eller tv skjerm, noe som er skremmende. Dersom denne utviklingen fortsetter vil det få store konsekvenser for folkehelsen i landet.
Jeg har en ide om at dersom elevene får mere tid til skjermbruk i skoletiden, og at pc bruk blir et reelt verktøy, så vil kanskje elevene bli så lei at de bruker fritiden sin til sunne aktiviteter.
søndag 25. september 2011
Hva er et datavirus?
25.9.2011
Jeg har fått forståelsen av at datavirus, uansett type, er små programmer, som, for å være et "ekte" virus, må kunne
1. kopiere seg selv
2. lagre kopier av seg selv på en slik måte at de spres fra maskin til maskin
3. utføre handlinger som ikke er til kjent fordel for den maskinen som blir infisert.
Det jeg ikke har helt klart for meg er hvorvidt alle former for virus er menneskeskapte, eller om teknologien selv skaper slike virus. Det står videre å lese i Digital plattform av Kjell Antvort - HVO, at et datavirus ikke trenger å være destruktivt og / eller direkte ødeleggende for å klassifiseres som virus. Jeg tenker da at alle former for virus i seg selv er destruktive, selv om de ikke er ødeleggende, nettopp fordi de gjør ting uten kjent hensikt og skaper problemer og unødige forsinkelser for oss som brukere. At noe er destruktivt vil jo være det motsatte av konstruktivt, og noe som ikke er konstruktivt vil vel føre til merarbeid i denne sammenheng. Jeg kan alikevel være med på at det Antvort kaller for et ikke destruktivt virus, kan være med på å gi oss noen erfaringer som vi har bruk for i vår datahverdag. Så la oss da håpe at de virusene vi eventuelt støter på er et "ikke destruktivt virus".
Jeg har fått forståelsen av at datavirus, uansett type, er små programmer, som, for å være et "ekte" virus, må kunne
1. kopiere seg selv
2. lagre kopier av seg selv på en slik måte at de spres fra maskin til maskin
3. utføre handlinger som ikke er til kjent fordel for den maskinen som blir infisert.
Det jeg ikke har helt klart for meg er hvorvidt alle former for virus er menneskeskapte, eller om teknologien selv skaper slike virus. Det står videre å lese i Digital plattform av Kjell Antvort - HVO, at et datavirus ikke trenger å være destruktivt og / eller direkte ødeleggende for å klassifiseres som virus. Jeg tenker da at alle former for virus i seg selv er destruktive, selv om de ikke er ødeleggende, nettopp fordi de gjør ting uten kjent hensikt og skaper problemer og unødige forsinkelser for oss som brukere. At noe er destruktivt vil jo være det motsatte av konstruktivt, og noe som ikke er konstruktivt vil vel føre til merarbeid i denne sammenheng. Jeg kan alikevel være med på at det Antvort kaller for et ikke destruktivt virus, kan være med på å gi oss noen erfaringer som vi har bruk for i vår datahverdag. Så la oss da håpe at de virusene vi eventuelt støter på er et "ikke destruktivt virus".
onsdag 21. september 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)