Øvingsoppgave 5

Regneark

Jeg underviser i flere fag både på små skole og mellomtrinnet, og har brukt regneark fra tid til annen. Begrensningen har imidlertid vært at jeg selv ikke har vært god på dette, og dermed vegret meg fra bruk av regneark i undervisningen. Jeg er klar over at dette har vært et minus, både i forhold til føringer i kunnskapsløftet, og i forhold til læringsmønsteret i flere fag.

Lærebøkene har få eller ingen innføringer i bruk av regneark, men jeg har brukt en manual som viser enkel bruk av regneark i excel, og den har vært til stor nytte. Dette finnes også flere sider på nett som er informative og enkle, og jeg vil nevne http://excelkurs.com/
denne siden har jeg benyttet meg av flere ganger i høst.

Jeg lister og de fagene hvor jeg synes det har vært nyttig å bruke regneark:
Matematikk
Samfunnsfag
Norsk
Naturfag.

En ting er at det har vært nyttig, et annet viktig moment er at elevene trives med bruken av regneark, er motiverte og fornøyde over mestringen de opplever.

Matematikk er et fag hvor regneark er nødvendig å ta i bruk. Ved alle eksamener i ungdomsskolen i dette faget har en av oppgavene de siste årene vært bruk av regneark, hvor elevene må oppgi formler de har brukt. I dette faget kan og bør regneark tas i bruk allerede fra småskolen av.

Ved å komme igang tidlig med bruk av regneark, vil elevene etterhvert selv se hvor de i andre fag kan ha nytte av regneark, og jeg er av den oppfatning at da vil også undervisningen i de ulike fagene bli bedre.

I faget samfunnsfag inneholder lærebøkene, helt fra 2.trinnet og oppover, ulike spørreskjema og meningsmålinger, som passer perfekt til oppsett av diagrammer. Arbeidet med dette blir straks mere lystbetont når de kan ta i bruk regneark og får arbeide ved en pc.

Sist uke jobbet mine 3. og 4. trinns elever med regneark i forbindelse med bruk av lommepenger. Enkle oppsett som viste hva lommepengene hos elevene ble brukt til.

I faget norsk har vi jobbet med regneark i forbindelse med antall leste bøker i hver måned. Diagrammer ble hengt opp i klassen, noe som faktisk også har ført til økt leselyst blandt elevene. Vi har fått en liten konkurranse på hvem som leser mest blant elevene.

I faget naturfag har jeg enda ikke praktisert bruk av regneark, men jeg tenkte å la elevene på 3. 4 og 7. trinn få lage en oversikt over hvilke barnesykdommer de har hatt. Dette for å finne ut hvilken barnesykdom som har vært den hyppigste i klassen.

Bruk av regneark er litt tidkrevende i begynnelsen, men etterhvert vil dette bli en rutine og dermed et nyttig redskap i de fleste fag.

Prøv det! Det er gøy, og du får fornøyde elever:)

Berite - Studieblogg for DKL: Digitalt arbeid med lyd

Berite - Studieblogg for DKL: Digitalt arbeid med lyd

Tusen takk for alle kommentarer. Trivelig lesing

Regneark

I skrivende stund leser, plages, prver og feiler jeg med oppgaven regneark. Den var ikke så enkel som jeg hadde håper på, men jeg gir ikke opp. Kommer tilbake her med den videre progresjon.

Digitalt arbeid med lyd

Jeg har lest emneomtale 1 og 2 om lyd, fra perm til perm, og synes tema er interessant, men komplisert for en ny begynner. Å tenke på lyd som hva det er, nemlig bølger, gjør det enklere å se lydbildet. Likså er det nyttig å vite at lydfrekvens måles i hvor fort disse bølgene svinger.

"En lyd som svinger svært sakte gir en dyp (lav) tone, mens en lyd som svinger fort gir en høy (lys) tone. Frekvensen oppgis i Hertz (Hz)."
(Lyd 1 - DKL101 - Kjell Antvort - HVO høsten 2011, s. 8)

Det viste seg å være nyttig å få på plass produksjonsutstyr raskt, slik at man kunne prøve og feile, ved siden av at man leste.

Produksjonsutstyret Audacity,  et gratisprogram og programvare for arbeid med digital lydbehandling. Å arbeide med digital lydbehandling gir meg som pedagog en dypere forståelse for hva lyd er og dermed forhåpentlig også den veilederkompetansen jeg trenger i mitt arbeid.

Nettsiden til Audacity er: http://audacity.sourceforge.net/download/beta_windows#recdown

Jeg anbefaler prøving og feiling, samt lesing i emneomtale 1 og 2 om lyd. Og husk opphavsklarert materiale, dersom du laster ned lyd.


Litteratur:
Lyd 1 og 2 - DKL101 - Kjell Antvort - HVO høsten 2011.